Vegetables are a must on a diet. I suggest carrot cake, zucchini bread, and pumpkin pie.

(Sitat i overskriften: Jim Davis)

I det siste har jeg ikke hatt lyst på sunn mat. Ikke i det hele tatt. Jeg har ofte tenkt:

Hva har jeg lyst på?

Og deretter florerer dette bildet i hodet på meg (bare med en bedre pizza!):

Eventuelt dette:

 
Og jeg bare. Ender opp med det jeg anser at jeg har råd til blant innholdet i bildet. Det har gått mye i blant annet pizza, burgere, potetgull, smågodt, sjokoladeplater, iskrem, ostehorn, knekkebrød med nugatti, potetmos (fra Toro, selvsagt, ikke hjemmelaget), kjeks, kake, popkorn. And the list goes on.

Jeg har blitt flinkere og flinkere (eller kanskje er det mer riktig å si "flinkere og flinkere") til å kvitte meg med maten igjen etterpå, og innbiller meg at jeg har funnet ut hvilken mat det er lettere å kvitte seg med enn annen mat. Om det stemmer, vet jeg ikke sikkert, legg trykk på innbiller meg.

Når jeg spiser og spyr, anser jeg det på merkelig vis for å ha vært et gjennomført måltid. Kanskje fordi jeg på ingen måte føler meg sulten etterpå. Eller, altså, jeg kjenner jo at magen er tom, det er ikke det, men jeg har ikke lyst på noe spesielt. Dermed er konklusjonen at jeg ikke er psykisk sulten etterpå, bare fysisk sulten (som ikke gjør noe). Samtidig er kroppen sliten, og mer opptatt av det enn fysisk sultfølelse. Forvirret er den sikkert også, i og med at den nettopp har inntatt mat, med alt som hører med av tygging, svelging og stimuli i hjernen. (Nei, jeg hadde aldri biologi på skolen og kan ikke forklare det bedre...)

Uansett. Jeg anser altså spise-spy som et gjennomført måltid. Og når jeg da bare skal spy alt jeg spiser, med mindre det er "trygg" mat - hva er da poenget med å kjøpe ingredienser til sunne middager (ifølge ikke-spiseforstyrret tankegang) som kyllingfilet og wok?!

Resultat:

Jeg husker ikke sist jeg følte meg som et normalt menneske i dagligvarebutikken... Neste innlegg blir om butikker, bare så det er klart.