I alle fall. Roomien min. Igjen. Det er litt vanskelig å vite når jeg skal gidde å prøve å forklare ting, og når jeg skal la henne tro at hun forstår. Jeg vet at hun veldig gjerne VIL prøve å forstå, hun sier akkurat det iblant - og hun spurte i forrige uke om det var mulig for henne å bli med på et IKS-treff en gang for å klare å forstå bedre. Det varmet veldig. At hun bryr seg sånn.
I kveld begynte hun å google BMI-kalkulatorer for seg selv, og spurte plutselig hva jeg veier. Det ønsket jeg ikke å fortelle, men svarte da hun spurte hva jeg pleide å veie normalt tidligere. Ut fra hva jeg veide tidligere, feilberegnet hun ut fra det hva jeg veier nå (det var tydeligvis derfor hun absolutt skulle vite det, til å gjette hva jeg veier nå). I tillegg feilberegnet hun høyden min - noe som førte til at hun fant ut at dette gikk fint, ettersom jeg lå et sted rundt normalvektig.
Da hun fikk høyden oppjustert, ble BMI-beregningen hennes LITT mer riktig. Hvorpå hun sa noe sånt som: Hvis du passer på å legge på deg et kilo eller to, så kommer du innenfor normalvekt igjen!
Det var bare det at den BMI-scoren hun fikk, er helt feil.
Jeg skulle ønske hun kunne ha latt være å skulle finne ut av min nåværende BMI. Det ble bare misforståelser og tull, jo. Ikke at hun kunne vite det på forhånd, men HELLO, reality check? Tror hun ikke jeg vet hva BMI-en min er? Tror hun ikke jeg vet hva jeg veier? Excuse moi?
Misforståelser, misforståelser...
Er det nå jeg skal le? Altså, jeg vil ikke fortelle til venner og familie hva jeg veier. Dermed kan jeg nesten ikke fortelle henne at hun bommet på den beregninga. Med noooen kilo.
Spiseforstyrrelsen hyler. TYNNHETEN DIN VISES IKKE!! jamrer den og vrir seg inni meg. DU MÅ GÅ MER NED I VEKT! ASAP!
Og wft? Hvis jeg bare legger på meg et kilo eller to?! Sure, I see that coming. Jeg som ikke lar meg selv fordøye mer enn to-tre typer mat og har gått ned rundt ett kilo i uka siden... i vår? Jeg har selvfølgelig tenkt å prøve å legge på meg!
Hun vet selvfølgelig at du vet din egen BMI, ur hva? Trolig prøver hun å finne ut hvor alvorlig det egentlig står til med KROPPEN din. At hodet har mest med det å gjøre tror jeg de færreste vet sånn uten videre....
SvarSlettTa henne med på Iks, knallgod ide!
*klem*
Prøver å finne ut - for sin egen del mener jeg, for å forsøke å forstå.
SvarSlett