Innleggelse

Katta er ute av sekken

En eller annen gang i januar, sa psykologen på DPS at det burde foretas veiing omtrent annenhver uke. I dag var det veiing for andre gang, med... nedgang. Vekta hadde gått ned over ett kilo, noe psykologen syntes var urovekkende.

Ikke at det var noe sjokk, sånn i og for seg, selv om jeg hele tiden har følt jeg GARANTERT kom til å gå opp i vekt siden jeg har "spist altfor mye" (Les: Hatt følelsen av at jeg har fått i meg for mange kalorier, uansett hvor lite jeg har spist).

I og med at BMI også - naturlig nok - har krøpet nedover, diskuterte vi litt frem og tilbake og kom frem til at innleggelse kan begynne å trengs. Så hun skrev søknad og planla å få i stand et møte med folka fra Post 3.

Har ikke så mye mer å si, egentlig. Hun sa jeg skulle ringe hvis jeg opplevde noen fysiske plager utenom det vanlige. Vi snakket litt generelt om kropp, vektoppgang, selvutvikling, mat og mer, og det begynner å gå opp for meg hvor syk jeg tydeligvis er... Jeg har kjent på en del i det siste at jeg er fylt til randen av en ekstrem, barnslig trass. HVORFOR kan jeg ikke bare få beholde spiseforstyrrelsen, bli frisk uten vektøkning? Og så videre, BLA BLA BLA.

Uansett. Det blir sikkert... spennendeee. Eh. Har ikke fortalt det til noen ennå, men sånn er jeg vel bare - liker å ha ting for meg selv en stund, mens jeg grubler litt på det.