Jeg fikk legetime i dag fordi jeg trenger sykmelding for i går kveld. Dro ikke på jobb fordi kroppen ikke var helt seg selv. Og jeg merker det samme i dag, lysten til å dra på jobb er forsvinnende liten. Jeg er skjelven, har muskelkramper, er tung i hodet, det er tungt å snakke, jeg blir liksom ikke våken, og nakken er et kapittel for seg. Det er ikke noe spesielt egentlig, bare generelt ikke så god allmenntilstand.
Og jeg føler meg som verdens verste hypokonder og sytepave.
Jeg mener, hvordan kan jeg være så bakstreversk og sippete at jeg "ikke orkeeer" å gå på jobb? Jeg har jo påført meg dette her helt selv! Det er min egen skyld!
Føler liksom ikke jeg har noen rett til å klage, og at jeg egentlig bare burde holdt ut helt til kroppen eventuelt bestemte seg for å kortslutte, som å besvime eller noe sånt. Uansett hvor dårlig jobb jeg måtte gjøre. Jeg mener, jeg har jo nesten ikke energi til å være hyggelig, energi til å følge reglene og spørre etter riktig person, fordi det krever et ekstra åndedrag.
Herregud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar