tirsdag 7. februar 2012

Effekt

Skulle liksom prøve å motivere meg selv til å jobbe mot landet Frisk...
Får jeg det til? Niks. Tydeligvis ikke.
Stadig forsøker jeg å bedrive skremselspropaganda mot meg selv, men det eneste som skjer er at jeg blir superinteressert i faktaopplysningene og konkluderer med at steike, anatomi er spennende greier!!!

Én spennende ting er at så mange konsekvenser av spiseforstyrrelser har navn som begynner på A. Det er spesielt gøy med tanke på at diagnosen Anorexia Nervosa OGSÅ begynner på A. Liste:
- Arytmi (hjerterytmeforstyrrelser)
- Atrofi (muskelsvinn)
- Acrocyanose (blålilla hender)
- Angulær cheilitt (sår i munnvikene)
- Amenoré (ingen menstruasjon)
- Apati (ville bare ha den med)

I dag prøvde jeg å fotografere de mest synlige ytre konsekvensene. De begynte riktignok ikke på bokstaven A, men what the hell.

Jeg får ikke til å laste opp mer enn ett bilde her. Karma, thou art a heartless bitch? Nuvel. Det er ikke så viktig, kanskje det ikke var meningen at jeg skulle eksponere meg sånn...
Uansett, bildet under er ikke så farlig, alle har da vel sett noen i bikini før. Poenget var at klærne har blitt for store. Allerede da jeg var 18 år hadde alle bh-ene fra ungdomsskolen blitt flere nummer for store, og så idiotiske ut på. Nå ser alle bh-er idiotisk ut på. Til og med denne, som ikke er spesielt stor. Ikke at det ser så smart ut at putene er deformert heller, for den del...


Og joggebuksa mi, den jeg kjøpte i 2011, passer ikke lenger. Takk og lov for at det er knytesnor på den (som til og med kan gjemmes under lange gensere), ellers hadde den falt rett av. Den må snurpes sammen skikkelig i livet.

Og huden min, både i ansiktet og på ryggen, er uren og kvisete som et helvete. Og hendene mine er så tørre og sprukne at de... er dritstygge. Og jeg har fått veiviser. HURRA.

Si fra asap hvis jeg kommer med noe triggende, eller om det bare er TMI.

Æsj, tror jeg skal avslutte innlegget før jeg finner på noe smart å skrive om. For en dag. Hvis noen har litt godt humør å sende over, tas det imot med takk. Da jeg var hos psykologen sist, forresten, kunne hun fortelle meg at jeg scoret moderat på depresjonstesten. Takk for den... Fordi: I didn't really feel depressed until somebody told me I was.

9 kommentarer:

  1. Uff, know the feeling! Kom deg ut av dette, kjære deg!<3 Lyst å komme på besøk en dag, btw :D ?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jaaa! Gjett om! Hvor lenge blir du? Skal en tur oppover på fredag uansett, er du der da? :-)

      Slett
  2. ja er her vettu! Kom gjerne innom :) Kan se film om du har lyst? Når tid er du her da??

    <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Shait. Har blitt satt opp på jobb på fredag. URK x 1000! Hva om jeg kommer på dagtid på torsdag istedet? F.eks. rundt 11? <3

      Slett
    2. Eller du, jeg kommer på fredag jeg. Rekker nok ikke å se film, men har i alle fall en time jeg kan være der! Trenger jo ikke være i byen igjen før 4 :-)

      Slett
  3. Ikke for å være slem her, men jeg tipper sf-en din er ganske så fornøyd nå? Men hva med deg?

    *klem*

    SvarSlett
    Svar
    1. SF... jubler. Jeg bare følger etter. Føler meg dratt i tusen retninger samtidig, og kompenserer for det ved å bli verre. Er så redd på grunn av alt presset om å bli friskere og redusere symptomer...
      Selvutvikling, sånn på det mentale planet, har jeg jobbet ekstremt mye med og har kommet kjempelangt, så der har jeg grunn til å være STOLT av meg selv - men SF krever mer plass da, virker det som... Skjønner det ikke helt, egentlig.
      Takk for klem, og klem tilbake <3

      Slett