SLITEN

Når jeg er utenfor huset og går. Til bussen, til butikken, til et ærend, til DPS, til jobb, hit og dit. De siste dagene har det kjentes så utrolig tungt. Tungt i muskler i hele kroppen. Tungt i beina. Det er tungt å ha veska på skulderen. Tungt i armene. Bare tungt.

Hodet skyer over. Det verker, det er én ting. Store deler av dagen føler jeg meg ikke tilstede, jeg bare er mekanisk og husker plutselig ikke hva jeg nettopp sa eller tenkte å si. Det er nesten en sånn hodepine som man har dagen derpå, bare mer... imploderende?

Når jeg legger meg og skal sove. Da får jeg ikke sove, eller, det tar så lang tid. Og når jeg endelig nesten har sovnet, så hoster KOLS-naboen som røyker utenfor på verandaen sin, og dermed er jeg lys våken igjen.
Og jeg sover så lett, og våkner flere ganger av nevnte KOLS-nabo. Døra hennes knirker. Jeg skulle ønske hun kunne olje den snart.
Og så våkner jeg så lett. Flere ganger. Og så ofte som jeg må tisse for tiden (beklager for sånn TMI), så våkner jeg til slutt helt av det også. Og kapitulerer og står opp.
Ettermiddagshvil kan jeg bare glemme. Uansett hvor sliten jeg er.

Det er kanskje ikke så dumt at det blir innleggelse snart. Passer fint for slitne kropper, det. Jeg bare håper så inderlig at opplegget på "min" DPS holder mål, at de har kompetanse. For jeg har hørt mye negativt om stedet. Heldigvis skal jeg ikke på Post 1, som er... Øh, husker ikke helt hva det er, tror det er en "generell" avdeling? Uansett, jeg skal derimot på Post 3, som har SPIS-delen.

For: Psykologen min fra krise- og korttidsseksjonen sa det var dyktige ansatte der. Og jeg kjenner noen som har personlig erfaring, og de kunne navngi opptil flere ansatte som både har vært hyggelige og kompetente.
Imot: Jeg har hørt fra andre som har vært på samme post tidligere at det er enkelte ansatte som rett og slett ikke vet hva de driver med. Jeg har hørt at de ikke låser verken kjøkken eller kjøleskap der. Jeg kjenner folk som har vært innlagt på samme sted og kommet ut derfra med lavere vekt og mindre matinntak enn da de kom dit. Jeg har hørt om folk som er på besvimelsens rand ved hver minste fysiske aktivitet, som får lov å trene i gymsalen. Og jeg vet at måltider foregår med resten av Post 3 - altså ikke bare innad i SPIS, men med "alle slags" psykiatiske pasienter. Nå regner jeg med at det er flest spiseforstyrrede lesere jeg har, men om noen mot formodning ikke er det - så kan det by på en del utfordringer å ikke å "spise i fred", om det gir mening?

Nå husker jeg ikke om alt det jeg har hørt gjaldt for Post 3 eller Post 1. Og uansett skal jeg prøve å ikke henge meg altfor mye opp i det som kan gå galt. Rettelse, det som kan komme til å forbli som det allerede er. Jeg kan jo ikke bli verre enn jeg er nå, vel?! Nei, nettopp. Det kan bare gå oppover, så jeg tenker vi sier at alle hjerter gleder seg og mamma krysser fingrene for at dattera kommer ut i litt bedre stand enn tidligere.

Selv om jeg ikke helt tror på den selv.

Og som psykologen sa - det finnes flere tilbud her i landet som innehar massevis av nyttig kompetanse, Stjørdal og Levanger skal visst ha godt rykte på seg av det som finnes i nærområdet. Og Modum Bad og Capio på landsbasis. Det er bare sånn at det er jo ALLER best om det lettest tilgjengelige alternativet fungerer? Hvis ikke kan man alltids prøve plan B.