(Skrevet 1. august 2011)
Ikke bare har jeg sluttet å kjenne fysisk sult særlig ofte (jeg har jo i grunnen bare fulgt klokka de siste årene) – jeg har også sluttet å være sensitiv overfor matlukt. De siste dagene har jeg stadig kjent matlukt. På vei forbi Sesam, utenfor boliger, på kafeer, hjemme, når S skal spise Piccolinis.
Og jeg oppdaget dette: Det lukter godt. Lukter rett og slett veldig appetittvekkende, på en sånn måte at tomme mager selvfølgelig blir sultne automatisk. I stedet for denne naturlige reaksjonen, sier Edie Ana til meg i tankene mine: Du kjenner den gode lukten. Det er helt greit. Du kan snuse inn lukten så mye du bare vil. Bare kjenne på hvor vidunderlig det lukter. Tillate deg selv å tenke på hvor vidunderlig godt det sikkert smaker. Og da er du ferdig. Da trenger du ikke bry deg mer om det. Etter at du har luktet ferdig. Da er det på tide å gå videre. Tenke på noe annet.
Åååh, lukter.. Jeg får vann i munnen når jeg lukter (du verden, jeg får det nå også, så det holder tydeligvis bare å TENKE på) SALAMI. Og jeg som er hardcore veggis og ikke har spist rødt kjøtt på 8-9 år.
SvarSlett