Mer enn noen gang skulle jeg ønske at de bare kunne SE meg når jeg overspiser så fælt. Hvorfor ser de ikke at jeg overspiser? Det at jeg er tynn, betyr ikke at jeg ikke overspiser. Mamma, kan ikke du bare spørre om jeg ikke har spist nok nå? Ser de ikke at jeg neppe har sult- eller metthetsfølelse lenger, ettersom jeg tydeligvis ikke vet når jeg skal stoppe? Jeg har jo ikke peiling, jeg har så lite peiling at det MÅ jo vises, vel? Jeg vil ikke at de skal vite at jeg kaster det opp igjen, men… Jeg vil ikke overspise. Jeg skulle ønske de kunne stoppe meg fra å gjøre det. Det er så vondt.
Jeg vil ikke være sånn som dette her. Da vil jeg heller sulte.
Hei <3 Ville bare si jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver...Det er kanskje ikke noen trøst,men du er ikke aleine. Jeg har fortalt mamma, og det har hjulpet meg endel. Det var utrolig vanskelig og vondt, men jeg angrer likevel ikke.
SvarSlettDen følelsen man får når man har overspist. Den er helt ubeskrivelig jævlig. Jeg skjønner tankene dine om at du heller vil sulte.
SvarSlettDet er lettere å bare la være å forholde seg til mat, ting kan føles mindre kaotiske. Man får en slags ro? En falsk kontroll.
Men husk at kroppen ikke funker sånn. Man kan ikke bare sette den på pause, og fortsette uten drivstoff. Kroppen lider. Som det du skrev om atrofi. Det er skumle greier.
Er fullt klar over at du sikkert vet alt dette veldig godt, ville bare minne deg på det siden spiseforstyrrelsen kan være en mester til å få en til å "glemme"sånne ting:P
Håper du klarer å komme deg litt i balanse igjen <3
legger forresten bloggen din til i blogglisten min :)
SvarSlett(rop ut om det ikke er greit:P)